Vis kilden til Dokumentasjon

__TOC__
== Termbase ==
=== Les ===
På denne siden registreres generell informasjon om selve termbasen, slik som navn, beskrivelse av innholdet og hvem som har bidratt i arbeidet, hvilken lisens termbasen skal ha og hvilke språk som inngår i termbasen. For å registrere denne informasjonen, velg "Rediger med skjema" oppe midt på siden.

På denne siden opprettes også nye termposter og referanseliste til bruk i termbasen. 

==== Legg til/rediger termpost ====
felt for oppretting av ny termpost

En ''termpost'', eller et terminologisk oppslag, er all informasjonen som registreres i tilknytning til ett enkelt begrep. Termposten er oppbygd i samsvar med prinsippene og metodene gitt i NS-ISO 704 og følger de samme strukturelle prinsippene enten den er enspråklig eller flerspråklig.

For å registrere et nytt begrep må du være innlogget i den aktuelle termbasen. Velg så  "Legg til/rediger termpost" for å opprette en ny side i termbasen. Hver termpost omhandler ett begrep, og for å opprette termposten må du registrere termen som benevner det aktuelle begrepet termposten skal beskrive. 

Husk å lagre når termen er registrert. Når du har lagrer, vil du bli tatt videre til siden "FELLES" hvor du kan legge inn mer informasjon om domene, bruksområde og status for termposten (se 2.1).

==== Legg til/rediger referanse ====
felt for å forhåndsregistrere referanser til data i termbasen

Ofte vil en bruke samme referanser for å sitere tekst som brukes til definisjoner etc. i termpostene. For eksempel vil  sentrale fagbøker være aktuelle å sitere. For å sikre korrekt/lik kildeangivelse i de ulike termpostene, kan du i dette feltet legge inn det du ønsker skal vise i selve termposten, for eksempel forfatternavn, publikasjonsår og tittel på publikasjonen.

[[Fil:Steigum 2018.png|miniatyr|Eksempel på referanse]]
 
Velg så "Legg til/rediger referanse" og registrer den fullstendige kildereferansen i neste skjema som kommer opp.

[[Fil:Hele referansen.png|miniatyr|Fullstendig referanse]]

Alle referanser som forhåndsregistreres her, bli lagret i en liste som så kan hentes opp igjen i referansefeltet for definisjoner, termer, symbol og kontekst under seksjonen for språk (se 2.3). Fritekstfeltet for referanser kan brukes til å legge inn sidetall for hvor i teksten sitatet er hentet fra.

Alle definisjoner og eventuelt annen informasjon som hentes fra en kilde, bør ha med en referanse. Dersom en definisjon lages av en termgruppe som er ansvarlig for termbasen, kan navnet på gruppen også legges inn her slik at du kan hente fram termgruppe-referansen når du for eksempel legger inn definisjoner i termbasen (se også [[2.3.3]]).

=== Rediger med skjema ===
I denne delen registreres administrativ informasjon om termbasen.
==== Navn ====
navngir termbasen

Et godt navn på termbasen er gjennomsiktig og sier noe om hvilket domene begrepene i den aktuelle termbasen hører til.

==== Beskrivelse ====
tekst som gir informasjon om termbasen

Det er fint om det registreres informasjon om termbasen på både bokmål, nynorsk og engelsk slik at informasjonen er tilgjengelig på Termportalen.no uansett hvilket av de de tre språkene brukerne velger.

==== Identifikator ====
kortform av termbasens navn som brukes for å identifisere termbasen i redigeringsapplikasjonen

Identifikatoren tildeles av Termportalen samtidig med at termbasen opprettes og kan ikke endres fritt.

==== Organisasjonsnavn ====
navn på virksomheten som eier termbasen

I noen tilfeller er det naturlig at dette feltet står tomt, for eksempel dersom termbasen er et samarbeidsprosjekt mellom flere virksomheter.

==== Org.nr. ====
organisasjonsnummeret til virksomheten som har ansvar for en gitt termbase
 
Organisasjonsnummer er nummeret virksomheten har fått tildelt ved registrering i enten Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, og som identifiserer juridiske personer m.m. 

Dersom termbasen ikke er knyttet til én spesifikk virksomhet, kan feltet stå tomt.

==== E-post ====
e-post til person eller virksomhet som kan kontaktes dersom brukerne har kommentarer eller spørsmål til innholdet i termbasen eller annet

Termportalens e-post, termportalen@uib.no kan også brukes dersom det er ønskelig. Vi vil da videreformidle aktuelle spørsmål til den som er kontaktperson for den aktuelle termbasen.

==== Telefon ====
telefonnummer til person eller virksomhet som kan kontaktes dersom brukerne har kommentarer eller spørsmål til innholdet i termbasen eller annet

Dersom en kun ønsker henvendelser digitalt, kan en la dette feltet stå tomt.

==== Lisens ====
gjeldende tillatelse til å kopiere, bruke og tilgjengeliggjøre informasjon fra termbasen

==== Språk ====
de språk som skal inngå i termbasen
 
Velg språk ut fra den forhåndsdefinerte listen med språkkoder (for eksempel "nb" for bokmål og "nn" for nynorsk) og legg til alle språk som er aktuelle å ha med i termbasen. Språk kan legges til/fjernes senere dersom en ønsker det.

==== Utgangsspråk ====
språket en jobber ut fra i den terminologiske analysen

Dersom en jobber ut fra ett fast skriftspråk, for eksempel bokmål, kan en legge det inn i dette feltet. 

Denne informasjonen henger sammen med muligheten til å vise grad av ekvivalens mellom begreper som er beskrevet på utgangsspråket og ett eller flere målspråk, slik som for eksempel engelsk. For å kunne markere ekvivalens (full/delvis/ikke ekvivalens) må en velge et utgangsspråk. 

Om en ikke ønsker å legge inn ekvivalensbeskrivelse i målspråkene, kan dette feltet stå tomt.

Det er mulig å legge inn informasjon om semantiske relasjoner mellom begrepene i den aktuelle termbasen. Videre kan en legge til felt for å registere ulike forkortelsestyper for termen:

==== Skille mellom generiske og partitive begrepsrelasjoner ====
valg for å registrere semantiske relasjoner mellom begreper i termbasen

Det er mulig å registrere informasjon om semantiske relasjoner mellom begreper, eller såkalte begrepsrelasjoner, i den aktuelle termbasen. Ved å krysse av for dette, legges det til felt i den delen av redigeringsapplikasjonen hvor en registrerer informasjon om begrepet. Se 2.2.

Om en ikke ønsker å legge registrere begrepsrelasjoner lar en være å krysse av her. Da vil feltene for registrering av denne informasjonen ikke være synlig på siden for begrepsinformasjon (se 2.2). Funksjonen kan eventuelt legges til senere.

==== Skille mellom ulike forkortelsestyper ====
valg for å registrere ulike forkortelsestyper for termen

I seksjonen for termstatus (se 2.3.4) er det mulig å registrere ulike forkortelsestyper: ''kortform'', ''teleskopord'' og ''initialord''. Ved å krysse av for dette her, legges det til felt for dette under henholdvsis ''Anbefalt term'', ''Tillatt term'' og ''Frarådet term''.

Om en ikke ønsker å legge forkortelsestyper i eget felt, men bare registrere de som en tillatt term, lar en være å krysse av her. Da vil feltene for registrering av denne informasjonen ikke være synlig i seksjonen for språk (se 2.3). 

Funksjonen kan eventuelt legges til senere.

== Begrep ==
I denne delen beskrives begrepet. Informasjonen om domene er forhåndsdefinert og obligatorisk, mens de andre informasjonskategoriene er valgfrie.

=== Seksjon: Felles ===
All informasjonen i denne seksjonen er felles uavhenging av språk. 

==== Domene ====
forhåndsdefinert emne eller spesikfikt kunnskapsfelt 

Hvordan et fagområde defineres og deles inn bestemmes av formålet med inndelingen. Underinndeling av domenet registreres som bruksområde i termbasen.

==== Bruksområde ====
egendefinert underinndeling av domene 

Mens domenet er en forhåndsdefinert kategori, kan bruksområder legges til etter behov. Ved å taste inn en bokstav, f.eks. «b», vil bruksområder som alt er tatt i bruk på bokstaven «b» i termbasen komme opp i en liste. Allerede registrerte bruksområder anbefales tatt i bruk om mulig.

Eksempel på bruksområder i kjemi-termbasen er ''organisk'' ''kjemi'' og ''uorganisk kjemi''.

==== Merknad ====
utfyllende forklaring eller kommentar til termposten eller begrepet

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

==== Merknad (intern) ====
utfyllende forklaring eller kommentar til termposten eller begrepet som kun er synlig for personer med redigeringsrettigheter til termbasen

Interne merknader er ikke synlige i søkegrensesnittet på Termportalen.no.

==== Status ====
viser om begrepet er et utkast eller om det er godkjent 

Bruk av utkast/godkjent status er mest relevant der det er flere som redigerer i basen og en har etablert en rutine der noen har ansvar for å kvalitetssikre innholdet før det publiseres. Funksjonen kan også brukes om en vil markere at termposten er i arbeid.

Innhold som er godkjent, blir ikke publisert før en merker av for ''Publisere''.

==== Publisere en termpost ====
avmerkingsboks for å markere at termposten skal publiseres

Ved avmerking her vil innholdet bli tilgjengelig ved søk i Termportalen.no.

=== Seksjon: Relasjon ===
Det er mulig å skille mellom hierarkiske relasjoner (generiske og partitive) og assosiative relasjoner. Begreper med en løsere relasjon enn disse tre typene registreres i feltet "Se også". I tillegg kan informasjon om begreper som enten erstatter eller blir erstattet av et annet begrep registreres.

==== Merknad (intern) ====
forklaring eller kommentar som kun er synlig for personer med redigeringsrettigheter til termbasen

==== Overbegrep/Underbegrep ====
hierarkisk overordnet eller underordnet begrep

Relasjonene overbegrep og underbegrep viser til hierarkiske relasjoner mellom begreper. Disse kan være av typen generisk (type-av-relasjon) eller partitiv (del-helhet-relasjon).

===== Begrep =====
for term som benevner det aktuelle over-/underbegrepet

Ved å taste inn første bokstaven i termen kan allerede registrerte begreper velges fra en nedtrekksliste. Begreper som ikke allerede er i termbasen registres manuelt.

===== Type =====
hierarkisk relasjon enten i form av generisk begrepsrelasjon eller partitiv begrepsrelasjon

* ''Generisk begrepsrelasjon'' (type-av-relasjon): begrepsrelasjon mellom et generisk begrep og et spesifikt begrep der begrepsinnholdet til det spesifikke begrepet omfatter begrepsinnholdet til det generiske begrepet pluss minst ett atskillende kjennetegn (etter ISO 1087:3.2.13:  2020)

EKSEMPEL: Begrepene ''kysttorsk'' og ''alaskatorsk'' er typer av ''torsk''. Begrepet ''kysttorsk'' er sidebegrep til ''alaskatorsk'' siden begge er underbegrep til torsk.  Begrepet ''torsk'' er ''overbegrep'' til ''kysttorsk'' og ''alaskatorsk''.

* ''Partitiv begrepsrelasjon'' (del-helhet-relasjon): begrepsrelasjon mellom et helhetsbegrep og et delbegrep (etter ISO 1087:3.2.14:  2020)

EKSEMPEL: Begrepene ''torskelever'', ''torskerogn'' og ''torsketunge'' er alle delbegrep til ''torsk''. Begrepet ''torsk'' er helhetsbegrepet i denne relasjonen siden det utgjør et hele som består av (blant annet) de tre delene ''torskelever'' og ''torskerogn'' og ''torsketunge''.

===== Inndelingskriterium =====
type kjennetegn  som blir brukt til å dele inn et overbegrep i underbegreper

EKSEMPEL Ved å gjøre ‘kleslag’ et inndelingskriterium for ''klær'' kan ''ytterklær'' og ''underklær'' bli spesifikke begreper. Disse begrepene er da sidebegreper i forhold til det generiske begrepet ''klær''.

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

==== Assosiert begrep/Se også/Erstatter/Erstattet av ====
felt for begrep med en pragmatisk begrepsrelasjon, dvs. hvor begrepsrelasjonen er ikke-hierarkisk

Assosiative relasjoner dekker en lang rekke ikke-hierarkiske relasjoner slik som årsak/virkning, aktivitet/aktør, formål/sted eller materiale/produkt. 

EKSEMPEL:
Det eksisterer en assosiativ begrepsrelasjon mellom begrepene ''utdanning'' og ''undervisning''.

===== Begrep =====
for term som benevner det aktuelle assosierte begrepet

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar til begrepet

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

=== Seksjon: Språk ===
Denne delen av termposten er språkavhengig. Det vil si informasjonen (kan) fylles ut for hvert av språkene i termbasen. Det finnes én fane per språk.

[[Fil:Språkbilde.png|miniatyr|venstre]]

Dersom termbasen har et utgangsspråk (se 1.2.10) vil en her kunne markere grad av ekvivalens mellom språkene, det vil si mellom utgangsspråket og resterende språk i termbasen. 

''Ekvivalens'' vil si forholdet mellom termer på ulike naturlige språk som representerer samme begrep.






På bildet vises en termpost i en termbase der norsk bokmål (nb) er utgangsspråket. 
I språkdelen for engelsk (en) går det fram at det er full ekvivalens. Valgene for ekvivalens er 'ingen', 'full', 'delvis', 'bredere' og 'smalere'.[[Fil:Ekvivalens.png|miniatyr]]










==== Ekvivalensmerknad ====
fritekstfelt for å kommentere grad av ekvivalens mellom termene som representerer det aktuelle begrepet

==== Merknad (intern) ====
forklaring eller kommentar som kun er synlig for personer med redigeringsrettigheter til termbasen

==== Definisjon ====
===== Definisjon =====
representasjon av et begrep ved et uttrykk som beskriver det og atskiller det fra relaterte begreper

Alle begrepene bør ha en definisjon. En definisjon kan være av typen innholdsdefinisjon eller omfangsdefinisjon.
* ''innholdsdefinisjon'' - definisjon som gir begrepsinnholdet av et begrep ved å oppgi det umiddelbare generiske begrepet (overbegrepet) og atskillende kjennetegn 

Innholdsdefinisjoner bør brukes når det er mulig siden de tydelig avdekker kjennetegnene til et begrep i et begrepssystem.

* ''omfangsdefinisjon'' (ekstensjonell definisjon) - definisjon som lister opp alle underbegrep av et overbegrep under ett inndelingskriterium

En definisjon bør være forståelig for en student, være kort, enkel og presis og skal inneholde akkurat nok informasjon til å skille begrepet fra beslektede begreper. Videre utformes definisjonen slik:
* ikke artikkel først i definisjonen (en/ei/et/den/det)
* ikke stor bokstav først i definisjonen
* ikke punktum sist i definisjonen; heller ikke punktum (eller semikolon = «juksepunktum») inni definisjonen. Definisjonen skal altså ikke være utformet som en setning
* eventuelle kommentarer til definisjonen skilles ut og føres i merknadsfeltet

===== Referanse (forhåndsdefinert) =====
felt for opphenting av referanse fra forhåndsdefinert liste

Dersom termbasen har en forhåndsdefinert liste med referanser, vil en i dette feltet kunne lete i listen og markere den aktuelle refereranse til teksten som er brukt til å definere det aktuelle begrepet.

Alle definisjoner som hentes fra en kilde bør ha med en referanse. Dersom en definisjon lages av en termgruppe som er ansvarlig for termbasen, kan navnet på gruppen også legges inn her slik at du kan hente fram termgruppe-referansen når du legger inn definisjoner i termbasen (se også 2.3.3).

===== Referanse (fritekst) =====
fritekstfelt for registering av referanse 

Alle definisjoner som hentes fra en kilde bør ha med en referanse. I dette feltet registreres referanse til definisjonen dersom kilden ikke alt er lagt inn i den forhåndsdefinerte referanselisten (se 1.1.2). 

I dette feltet kan en også legge inn sidetall dersom forhåndsdefinerte referanser brukes for å få med det eksakte sidetallet hvor sitatet er hentet fra.

Dersom termen er generelt i bruk på fagområdet kan dette feltet godt stå tomt.

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar til definisjonen

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

==== Termstatus ====
statusmarkering som gjør det mulig for termer å bli ordnet etter om de er anbefalt brukt

Følgende markeringer av termstatus er mulige: anbefalt term, tillatt term og frarådet term.

===== Anbefalt term =====
term som er markert med termstatus som en primærterm for et gitt begrep 

Det kan kun registreres én anbefalt term.

===== Tillatt term =====
term som er synonym med en anbefalt term, men ikke merket med termstatus som en anbefalt term

Det kan registreres mer enn én tillatt term. 

===== Frarådet term =====
term som er synonym med en anbefalt term, men merket med termstatus som ikke ønsket

Det kan registreres mer enn én frarådet term. 

===== Referanse (forhåndsdefinert) =====
felt for opphenting av forhåndsdefinert referanse

Dersom termen er generelt i bruk på fagområdet kan dette feltet godt stå tomt.

===== Referanse (fritekst) =====
fritekstfelt for registering av referanse

I dette feltet registreres referanse til termen dersom kilden ikke alt er lagt inn i den forhåndsdefinerte referanselisten (se 1.1.2). I feltet kan en også legge inn sidetall dersom forhåndsdefinerte referanser brukes for å få med det eksakte sidetallet hvor termen er hentet fra.

===== Kollokasjon =====
felt for å registere faste uttrykk hvor termen inngår som en del

Enkelte termer opptrer ofte sammen med ord og utgjør et fast uttrykk, slik som ''være vitne til'' og ''sette anker''. Slike faste uttrykk kan også registreres som termer, slik som ''sette anker''.

===== Er forkortelse =====
valg for å registrere ulike forkortelsestyper for termen

En forkortelse er en betegnelse som er dannet ved å utelate deler fra den fulle formen, og som representerer samme begrep. Forkortelser kan være dannet ved å fjerne enkeltord, eller de kan være akronymer, initialord eller korttermer (se 2.3.4.9. forkortelsestype).

Forkortelse og forkortelsestype kan registreres under både ''anbefalt term'', ''tillatt term'' og ''frarådet term''.

===== Forkortelse av =====
fullformen av forkortelsen

===== Forkortelsestype =====
forkortelse i form av enten kortform, teleskopord eller initialord

* ''kortform'' forkortelse som er dannet av en trukert term, slik som mobil (mobiltelefon)
* ''teleskopord'' forkortelse som er dannet av de første bokstavene i delene av den fulle formen av en term eller et egennavn eller av stavelser fra den fulle formen og som uttales stavelsesvis, slik som blogg, botox  
* ''initialord'' forkortelse som er dannet av første bokstav i delene av den fulle formen av en term eller et egennavn eller fra stavelser av den fulle formen, og som uttales bokstav for bokstav, slik som NRK, FN, AS eller som et vanlig ord (akronym) slik som EFTA (efta) eller LASER (laser).

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar til termen

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

==== Symbol ====
===== Symbol =====
betegnelse som representerer et begrep ved ikke-språklige midler

Det fins en rekke typer symboler, for eksempel grafiske symboler og bokstavsymboler.

===== Referanse (forhåndsdefinert) =====
felt for opphenting av forhåndsdefinert referanse

Dersom termbasen har en forhåndsdefinert liste med referanser, vil en i dette feltet kunne lete i listen og markere den aktuelle som skal brukes. Merk at dersom termen er generelt i bruk på fagområdet kan dette feltet godt stå tomt.

===== Referanse (fritekst) =====
fritekstfelt for registering av referanse

I dette feltet registreres referanse til symbolet dersom kilden ikke alt er lagt inn i den forhåndsdefinerte referanselisten (se 1.1.2). I feltet kan en også legge inn sidetall dersom forhåndsdefinerte referanser brukes for å få med det eksakte sidetallet hvor symbolet er hentet fra.

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar til symbolet

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).

==== Kontekst ====
===== Kontekst til =====
begrepet konteksten illustrerer eller termen konteksten illustrerer bruken av

===== Kontekst =====
tekst som illustrerer et begrep eller bruken av en term for en gitt situasjon

===== Referanse (forhåndsdefinert) =====
felt for opphenting av referanse fra forhåndsdefinert liste

Dersom termbasen har en forhåndsdefinert liste med referanser, vil en i dette feltet kunne lete i listen og markere den aktuelle referansen til konteksten. Alle kontekster som legges til bør ha med en referanse.

===== Referanse (fritekst) =====
fritekstfelt for registering av referanse

I dette feltet registreres referanse til konteksten dersom kilden ikke alt er lagt inn i den forhåndsdefinerte referanselisten (se 1.1.2). I feltet kan en også legge inn sidetall dersom forhåndsdefinerte referanser brukes for å få med det eksakte sidetallet hvor konteksten er hentet fra.

===== Merknad =====
utfyllende forklaring eller kommentar til konteksten

En merknad skal skrives som en fullstendig setning (med stor bokstav og punktum).